Å jobbe med treningshester er helt fantastisk! Det er så fantastisk at man skulle tro at det ikke var mulig å holde på med det…

Det er jo forsåvidt ofte også så vidt mulig å holde på med det. I hestesporten er det viktig å ha ett navn og man må være troverdig, og før man kommer dit må man jobbe på så hardt man bare klarer og kanskje helst bitte litt til.

I Norge er det lite støtte for å holde på med hest. Folk har lite tro på det, mange useriøse foretak, og det er langt i fra noen populær sport, men dette temaet kan man snakke om siden da det fint kan være en blogg for seg selv.

Poenget mitt i dag er en treningshest dom ga meg en vekker. På Mandag hadde jeg en gulldag med en treningshest.

Dette er en hest som er vanvittig høflig, kul, enkel og grei. Det er en hest som virkelig ønsker å gi rytteren sin det han klarer!

Denne hesten har hatt en skade. En skade som er blitt veldig i vinden om dagen og som er viktig å være obs på. Kissing Spines.

Denne hesten er operert og friskmeldt, men før man riktig fant ut hva som plaget hesten laget den seg noen vaner med litt hopp og sprett som den har tatt med seg videre.

Eiere av denne hesten er gull! De gjør alt for den så jeg skal love dere som leser denne bloggen, AT HESTEN HAR IKKE NOEN PLAGER LENGER! Skulle den få det, for det har man aldri garanti for at ikke skjer, er jeg ganske sikker på at disse menneskene hadde tatt afære og gjort hestens beste med en gang!

Derimot må man legge ett godt grunnlag når man trener opp igjen en slik hest og man må hele tiden tenke hva er best for hesten, hvordan kan man lage ett treningsopplegg som passer denne hesten, hvordan kan man styrke den slik at den ikke får noe slags tilbakefall, er det noe man alltid bør tenke på i fremtiden, utstyr, treningsmetoder, behandlinger, oppfølging, og mye mer! Alt man kommer på! Det MÅ være RIKTIG TILRETTELAGT dersom det skal lykkes.

Eieren til denne hesten har gjort alt etter punkt og prikke og når hesten endelig var fit for fight, så fikk eieren utfordringer som gjorde at hun tok en konklusjon om å få hjelp til å få i gang igjen sin høyt elskede edelsten.

Hesten har nå vært hos meg i rundt tre uker.

Jeg følger alltid opp treningshestene hos meg med treningsdagbøker, behandlinger, skriver epikriser, tenker på foring, utstyr og alt som må til for at en hest skal ha det opptimalt. Mitt høyeste ønske for en hver treningshest er å kunne levere den tilbake til eier og at både hest og eier er super fornøyde og kan utvikle seg videre. Jeg ønsker og unner andre å lykkes!

På Søndag hadde jeg besøk av hestens eiere. På gården hjemme hos meg er ikke alt helt slik som jeg skulle ønske fasilitetsmessig enda, men ting fungerer og hestene har det bra, og anlegget er i utvikling. Allikevel er det alltid slik når jeg venter besøk at det blir sug i magen for hva folk tenker.

Hesten hadde også siste uken hatt veldig fin fremgang. Så det kunne jo ikke passe bedre enn at de kom på besøk nå….

MEN, selvfølgelig når jeg red den frem for dem så fikk den kjempe tilbakefall. Jeg hadde helt feil tanker i hode, fyllt med press fra meg selv om at man alltid må vise alt fra den beste side! Det er det dummeste man gjør….

Når de dro klarte jeg bare å tenke at jeg er udugelig, det her er håpløst, jeg kommer aldri til å greie målene mine. Jeg fikk en skikkelig smell rett og slett og super «angst» for at det opplegget jeg har er kun ment til å være mislykket.

Man er under et konstant press. Alt i alt liker jeg dette presset, jeg elsker det! Men noen dager blir begeret fullt, og det ble denne dagen.

HELDIGVIS kom dagen etter. Treningshesten ble salt opp, skrittet og varmet, og økten starten. Han kjentes ut som en millionhest tatt i sin betraktning. Smørmyk, gjennomridd og fram.

Det eneste man klarte å gjøre var å sitte på hesteryggen å smile!

Da fikk jeg heldigvis ett slag i trynet. Med hest er det veldig ofte slik at det er 2 steg frem og ett tilbake, og slik jobber man på. Selvfølgelig helst uten tilbakefall, men i de aller fleste situasjoner vil man oppleve det slik noen ganger uansett hvordan man vrir og vender på ting!

Det er min budskap for i dag! Tro på deg selv og det man holder på med selv om man kanskje ikke hver dag klarer å få til ting 100% slik man planla.

Ting blir ikke bedre enn man gjør det til selv, og tenk alltid fremmover!

Jeg gleder meg til å levere hjem denne herlige hesten om litt, og satser på at det vil hjelpe de som elsker den av hele sitt hjerte på god vei videre mot en fremtid med mer mål som blir nådd og masse glede!

Ha tro på deg selv, opplegget man har og har man tro på hesten sin så la det vokse seg frem, føl det frem sammen💖

«En god hest blir ikke bedre enn sin rytter, og en flink rytter må ha feeling og forståelse» – det er bare å jobbe på💥

Kategorier: Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *