Etter siste lange hoppekjøreturen i år, ligger jeg nå og tenker over hva 5020 km i bil har gitt og kanskje vil gi meg.

Jeg fikk i fjor smaken av avl, og det er noe jeg aldri i mitt liv trodde jeg kom til å få interesse for.

Jeg har alltid syntes det har vært veldig gøy å studere gener, gemytter og sammensetningene i forskjellige linjer, men aldr sett for meg at jeg skulle skape noen av dem, men vipps var man bitt av basillen!

I år kom det to fine og friske hoppeføll til verden etter den Norske elitehingsten Earl som eies av Lillian Strand.

http://sportshest.no/hingster/earl–53

(mer om Earl for de som er interessert på linken over her.)

Jeg tror faktisk ikke det finnes noe vakrere enn å få være med på at et slikt eksepsjonelt, vakkert dyr blir til. Det å få se de første månedene de er i utvikling og hvor vakre de blir.

Få se egenskapene, utseende og gemytt fra sine forfedre er kjempe gøy. Det å kunne tenke på at dette skal være sportens fremtidshåp på en eller annen måte. Kanskje en jentes beste venn, eller en idrettsutøver sin beste teampartner.

Å holde på med avl er igrunn ett stort ansvar, for det handler om hestesportens fremtid. Det er disse hestene som en dag skal ta den videre.

Det er triggende tanker!

Det er super spennende!

Hvordan vil disse to være om 5 år feks?

Valentino’s Sunny Surprice og Golden Belle❤️

Begge med 1 kvalitet, det er gøy på første forsøk når man kun hadde egne tanker om hva slags avkom man ville ha.

I år er nytt forsøk gjort. Denne gangen med en helt annen innstilling og satsing, da jeg fikk for meg at dette er noe jeg vil forsøke å gjøre litt, hvertfall for min egen del, så får man se i fremtiden hva det blir ut av alt. Om det i det hele tatt blir noe.

I 2019 krysser jeg fingre for 3 nye individer, med forskjellige linjer, fedre, mødre, egenskaper, og fremtidsplaner.

Jeg greier nesten ikke vente på at det skal bli vår igjen! Våren 2019🤩

To er konstantert og man får bare knele og be om at alt går bra hele veien, og siste venter man i spenning på!

For å få til dette har det kostet meg 5020km bilkjøring med hestehenger. Jeg kaller det 5020 km brennende høy interesse for hestesportens fremtid! Tenk om man i Norge kunne fått til en større og mere aktiv avl og hestesport! Det hadde vært tøft!

En sjel alene greier ikke det, og det skal nok mye til, men det er lov å drømme! Og jeg er en drømmer. Jeg kan være en liten del av de som ønsker å fremme den. Forhåpentligvis er det noen fler som tenker slik og.

Jeg tenker man må våge å drømme, og våge å snakke om det. Tørre å tenke stort, slik at man skaper videreutvikling. Tenke smart og sikkert for fremtiden. Og man må gjennomføre. Man må gjennomføre alle de 5020km slik at man får fremgang, kommer videre med målene. Ydmykhet og være åpen for kunnskap fra de som alle rede har fått erfaring.

Om det noen gang hender i fremtiden at en Norsk avlet Norsk Varmblods blir høyt snakket om ute i hesteverden verden over, da skal jeg være stolt over de 5020 km jeg gjorde. Ikke fordi jeg har noen tanke om at noen av mine individer skal være dette, men dersom noen i den norske hestesporten noen gang klarer det tenker jeg at alle engasjerte avlere har en liten andel i æren. For jo fler som avler, jo mer vil man få kunnskap om hva som fungerer og ikke, og mengder av mengdetrening og kunnskap vil gi resultater på sikt tenker jeg, dersom man er ydmyk og tør og lære av hverandre, hjelpe hverandre og støtte hverandre, selv om man på sett og vis kan være konkurrenter.

Jeg tenker at tenker man 5020 km fram i tid i hesteavlen i Norge må man stå sammen, da vi er ett «lite sært samfunn», som trenger den kunnskapen og støtten man kan få dersom det til syvende og sist skal bli gode resultater.

Min drøm er hvertfall og fremme Norsk Varmblods, så godt jeg klarer!🥇

Link på Earl er hentet fra sportshest.no

Bilder er egene og noen av dem er tatt av Ida Eline Kristoffersen.

Kategorier: Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *