Egentlig når noe føles tungt, er jeg SÅ TAKKNEMLIG for at jeg har hest. En hest er den beste partneren man kan ha. En hest lytter alltid, den er der alltid for deg, den dømmer ikke og den har ubetinget taushetsplikt. Hvertfall så lenge man ikke har sluttet å lytte til hesten sin og ta seg tid til den.

Man kan jo ikke få en mer troverdig venn og terapeut enn en hest!?

Jeg har for tiden verdens søteste hest hjemme hos meg, Tirana.

Det må være tidenes mest ærlige hest! Alle burde få oppleve en Tirana! En hest man virkelig får vite av, enten om ting er rett eller ikke rett, om hun orker eller ikke orker, om hun vil ha kos eller være i fred… Jeg kan ikke gjøre annet enn å smile og le når jeg holder på med henne. Så MYE personlighet.

Presentasjon av Tirana har jeg jo gitt ut tidligere, så poenget mitt i dag skal ikke være å trekke frem henne så alt for mye, men jeg skal bruke henne som ett eksempel.

Ofte syns jeg vi ryttere eller hestemennesker er for dårlige til å lytte på hestene våres. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor det er slik, men kanskje det er en blanding av at man er redd for å innse at noe er galt eller feil, eller at man kanskje ikke har satt seg nok inn i hvordan vi kan lære det, eller rett og slett lever vi i en så travel og prestisjefylt tid, at vi glemmer å ta oss tid til det.

Det har blitt mye fokus på prestasjoner, og det er både bra og dumt. For jeg tror at i stresset med prestasjoner, blir nuet glemt. Det planlegges og kartlegges og alle har meninger om ditt og datt og man ønsker at ting skal bli best mulig, man har kommet til «neste stopp» før man er ferdig med det man drev med, også kanskje opp i det hele glemmer man helt at det er ett dyr vi skal samarbeide med for at vi skal komme til målet og ikke en gjenstand. Man er nødt å lære å kjenne hverandre.

Har man en ny hest kan det fort gå ett år vil jeg si før man kan si at man begynner å kjenne den. I alle fall om man er i stallen noen timer om dagen der man steller den, ordner for den og trener den. Alt i alt er det da mange timer man ikke vet hvordan hesten oppfører seg.

Jeg mener ikke at alle skal bruke hele dagen sin i stallen og sette opp kamera i luftegård og boks for å kunne følge med på hesten sin, og som sagt er det heller ikke direkte Tirana jeg skal snakke om. Poenget mitt i dag er at man kanskje innimellom skal senke skuldrene og bare være i nuet med hesten sin. Slippe alle prestasjonstanker og stresstanker og bare ta det ned noen hakk, hvertfall en gang i blant?

Tirana er som sagt en hest alle skulle fått oppleve. Egentlig kun fordi hun krever at man må være i nuet, her og nå. Hun har en slik sjarm og personlighet at når man er i nærheten av hesten får hun mennesket til å måtte ta seg tid til henne, bry seg, ikke rushe av gårde. Hun har verdens mest tillitsfulle øyne som man kan drukne i, og ser hun deg i senk blir man værende i hennes oppmerksomhet. Når man rir gir hun en fantastisk følelse som gjør at man bare har lyst å sitte å flyte med, akkurat der og da, samtidig som at man må ri, så man kan ikke dette bort i drømmeland om prestasjoner pga følelsen.

Kanskje er dette en teit sammenligning, og kanskje muligens hvis man aldri har latt seg få muligheten til og oppleve å kunne ha det slik, så syns man at jeg er helt tragisk som tenker slik, men jeg anbefaler alle, PRØV. Gi hesten din en sjangse til å få være med deg uten at dagen skal være fyllt med press eller stress.

Tar jeg meg tid med mine hester slik får jeg OFTE aha opplevelser. Det er SÅ VIKTIG og ikke glemme kosen og nuet i disse hektiske hverdagene.

Ta seg tid til å bare kjenne på hvor bra akkurat det man har sammen med hesten sin er! Og leve den tiden der og da, ikke alle rede være på neste sted eller sitte å evaluere over alt som gikk dårlig eller var stressende på jobben tidligere på dagen.

Tirana byr mye på seg selv, og man er heldig når man får oppleve en slik hest. Jeg tror det er fordi hun tidligere har vært hos mennesker som har hatt tilliten til å la henne få lov å ha en dialog, hun har aldri blitt «stengt ute» og måtte gjort som det skal gjøres. Hun har hatt mennesker som har hørt på seg og lest seg og de har lyttet på henne. Hun har sluppet og måtte «skru på turn off». Slike hester bør man ta vare på, gi dem muligheten til å fortsette å få være slik. Har en hest først skrudd på turn offen er det nemlig ikke alltid like lett å hente de ut igjen av bobla.

Tirana har blitt min partner in crime. Hun gir så mye og man får alltid ett smil om munnen.

La deg selv oppleve det om du har mulighet! Gi deg tid til det. Alle bør lytte på sin beste venn💖

Kategorier: Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *